Derfor må vi absolutt ikke sponse Tesla!

En god del politikere og miljøvernorganisasjoner går inn for fortsatt sponsing av el-biler og kaller den for utslippsfri veitransport. For å beregne miljøbelastninger av ulike former for produksjon og transport anbefaler jeg boken ”Sustainable Energy – without the Hot Air” av David JC MacKay, professor i fysikk på University of Cambridge. Den bør være et funn for alle som vil jobbe med fakta i klimadebatten.

I en verden som får mesteparten av sin energi fra fossilt brennstoff er kWh en god indikasjon på CO2-fotavtrykket. Boken beregner normalt energiforbruk for å produsere en personbil til 75 000 kWh. Produksjonsmessig er stål og plast de mest energikrevende materialer, og derfor er det en rimelig tilnærming at kWh i produksjon er tilnærmet proporsjonalt bilens vekt. En Tesla er vesentlig tyngre enn en “normal” personbil – i hvert fall i europeisk sammenheng. En Tesla veier over 2 tonn, og et rimelig anslag er at en slik tung elbil krever 120 000 kWh i produksjonsinnsats. En fossilt drevet personbil med en normal kjørelengde (13000 km) bruker ca 30 kWh pr. dag eller rundt 13000 kWh/år. En el-bil har omtrent dobbelt virkningsgrad av en diesel-bil, og et tilsvarende tall for en el-bil er det rundt 6000 kWh/år med samme kjørelengde.

Dermed er det lett å regne seg frem til at det vil ta nær 7 år før elbilen begynner å gi en varig CO2-innsparing i dens livsløp. Imidlertid brukes el-bilen ofte som en nr.2 bil kun for pendling, og dermed er realiteten at subsidiering av el-biler fører til økt bilproduksjon og økt CO2! Elbiler har mange gode egenskaper, men regnestykket viser tydelig at det ikke er reelle miljøargumenter – utover lokal forurensning- som kan brukes til å gi elbiler totalt avgiftsfritak. Særlig blir det meningsløst å sponse TUNGE elbiler.

Inntil videre drives verden stort sett av kull og olje. Vannkraft, vindkraft og solcellekraft er og vil bli et supplement globalt sett med mindre vi fyller opp vanvittig store landområder med anlegg for slik produksjon. Tallmaterialet for dette finnes også i MacKays bok.

Først dersom vi en gang i en fjern femtid får vår energi fra ulike former for kjernekraft, vil el-bilen gi utslippsfri veitransport!

Prosjektmodell

På en del prosjektopplæring som jeg har holdt i det siste, har min prosjektmodell vært etterlyst. Den lå tidligere på websiden til Nordic Project Management, et firma som ikke lenger eksisterer. Jeg har nå flyttet modellen, som er klikkbar, over til min webside www.riksvei.no. Du finner modellen her: http://www.riksvei.no/prosjektmodell/prosjektmodell.htm

Modellen er basert på Ericssons prosjektmodell PROPS.

“I rute til Moss”

i rute til moss forside

Ny bok kommer i januar:

“I Rute til Moss” – om rutebilhistorien i Moss fra 1920 – 2015

I dette heftet tar en titt både på tiden før bussene ble røde og gule i Moss så vel som utviklingen frem til i dag.

Materialet er basert på fire artikler jeg skrev for tidsskriftet Rutebil i 2004/2005. Med bakgrunn i at Rutebilhistorisk Forening skal ha sitt årlige veteranbusstreff i Sarpsborg i mai 2016, fant jeg at tiden var moden for å lage en bok av artiklene. Det betydde også at jeg måtte fortsette historien frem til 2015, så en del sider med nytt stoff er kommer til.

Det ligger mye research bak. Arkivene til nå nedlagte Moss trafikkstasjon ble grundig saumfart, og i kjelleren fantes en god del informasjon i form av gamle registreringsskjemaer for bussene i Moss helt tilbake til 1920-tallet. Mye av denne informasjonen er summert opp i vognlistene. Dessverre var disse arkivene ikke på noen måte komplette. Riksarkivet på Sognsvann i Oslo avdekket spennende ting rundt gamle konsesjonssøknader og prosesser i byråkratiske irrganger.

En rekke lokale personer ble intervjuet da de opprinnelige artiklene ble skrevet. De kunne bidra med mye nyttig stoff.

 

Infrarød-fotografering

Nå har jeg anskaffet utstyr for infrarød-fotografering:

Infrarød fotografering tar bilder av ikke synlige varmestråler, det vil si det spekteret som ligger lavere i frekvens enn synlig lys. Det kan brukes til

  • finne varmelekkasjer
  • finne kuldebroer
  • finne varmeutstrålende objekter i mørket
  • finne vannlekkasjer
  • finne problemer i elektriske kretser
  • finne elektrisk overgangsmotstand

Så trenger du hjelp til noen av dette, ta kontakt

På bildene er varmestrålingen omgjort til farger der blått er kaldt og varmt er rødt. Sett utenfra bør et hus om vinteren være så blått som mulig (lite varmestråling ut), innenfra bør ytterveggene være så rød som mulig (lite kuldetap ut).

revet2-1 IMG_1264 IMG_1263  IMG_1259 IMG_1258 IMG_1254 IMG_1253    IMG_1478

Infrarødt kamera

IMG_1478

 

Infrarødt kamera gjør det mullig å finne varmelekkasjer i hus, varme komponenter, gjøre temperaturanalyser med mere. Er under uttesting nå – her et feriebilde som viser at sjøen er kaldest på bildet, mens gangveiene er varmest. Temperaturen på gresset – som er i solsteken – er 28 grader.

“Trikken” på Riksvei 40

Trikken i Drammen var et linjenettverk av trolleybusser. De første kom allerede i 1908. Trikken kjørte over bybrua mellom Strømsø og Bragernes. I denne lille ettminutts-filmen har jeg klippet i en lengre film fra Eiker Arkiv og tatt ut alle innslag der trolleybussene er med.